Oda 8 år, har slitt lenge med lesing og skriving. En del uro har det også vært når hun forsøkte å gjøre dette. Vi tok kontakt med skolelegen for å få sjekket synet da mor hadde hørt at dårlig samsyn kunne gi leseproblemer. Legen fant ikke noe synsfeil, men fortalte at hun var ordblind, og henviste til logopeden på skolen. Hun fant ut at Oda var totalt dyslektiker og var enig i at hun hadde en del uro når mor kommenterte det. Etter henvisning fra logopeden kom Oda i kontakt med PP tjenesten. Logopeden synes Oda var et veldig spesielt tilfelle og sørget for at Oda fikk en hastetime! PP tjenesten testet Oda for en del ting, og kommenterte bl.a. at det kanskje var noe med samsynet, hadde vi undersøkt dette?? PP tjenesten som testet Oda hadde selv god erfaring med en optiker på Kongsvinger og ba oss ringe ditt. Vi tok kontakt med denne optikeren og lurte på om det fantes noen optikere som drev med det samme som han drev med i Oslo omegn. Han anbefalte da Hansson på Kolbotn.
Her ble Oda undersøkt. De kunne før testingen se at Oda hadde «slitne» øyne. Synsundersøkelsen konkluderte bl.a. med at Oda trengte briller og at hun ikke hadde samsyn. Da Oda prøvde brillene for første gang, sa hun at det var helt nifst hvor mye bedre hun så nå.

Oda opplevde at synstreningen var slitsom i begynnelsen og vanskelig. Men hun kom fort inn i en rutine som ga raskt resultater. Treningen var slitsom og leksene ble ekstra vanskelig å få utført. Heldigvis har vi god kontakt med lærer og det ble laget en avtale om at Oda gjorde de leksene hun orket.
Anja, som hadde synstreningen med Oda, gjorde en fantastisk jobb med henne. Hun «lekte» seg gjennom timene med Oda og fikk henne til å yte ekstra mye. Og Anja sine regler, de var de rette. Så vi som foreldre hadde ikke noe å si hvis vi prøvde å korrigere litt på øvelsene hjemme.
Alle disse øvelsene Oda var igjennom, så vi forbedring nesten fra dag til dag. Og det smittet over humøret vårt og Oda sitt. Det var selvfølgelig tider som Oda hatet alt som het synstrening, men når vi så at dette virket så bra for henne, så gikk hun med på å trene både juleaften og i påsken. Vi opplevde plutselig at Oda synes det var gøy å drive med lego, og å tre perler til smykker. Fra før bygget hun kun høye tårn med lego, men nå kan hun lage flotte hus og trer små perler til fine smykker. Vi opplevde at Oda egentlig ble litt lei seg da hun forsto at synstreningen gikk mot slutten. Samtidig var hun også veldig glad for at hun ble ferdig og at resultatene var så enormt bra som det var blitt.